Mitt liv som norsk, sjø!

Nå er det over 3 måneder siden jeg returnerte fra Mexico. 3 måneder siden jeg satt på toget på lillejulaften med sombreroen på hodet, skille etter bikinien, en nesten ekkel trang til å spise leverpostei rett fra boksen og null julestemning. Nå ligger sombreroen nesten ubrukt et sted på Hemnes og samler støv, hvis jeg myser med øynene kan jeg klare å antyde et lite skille etter bikinien, jeg spiste så mye leverpostei den første måneden i Norge at jeg blir kvalm hvis jeg ser boksen med ovnsbakt leverpostei og julestemningen kom aldri.

I januar flyttet jeg til Trondheim for å ta noen åpne emner ved NTNU. Fagene jeg tar er: exphil, spansk 3, musikkhistorie med jazzhistorie og religion & menneskerettigheter. Umulig å trekke linjer, ikke engang en liten prikk mellom disse fagene. I exphil har jeg lært at alt er relativt og påfyll på mormors er gratis. I spansk 3 har jeg lært at det er mye morsommere å lære spansk på bar i Mexico og at konjunktiv er trasige greier. I musikkhistorie 2 med jazzhistorie har jeg lært at jeg faktisk lærte litt hos herr Baasland. I religion og menneskerettigheter har jeg lært mye om islam og at noen forelesere er morsomme, kjedelige og prester på en gang.

Jeg har altså bodd i Trondheim i 3 måneder nå. Jeg har klart å vende meg til studentrabatt på øl på samfundet, vinkvelder på Choco Boco, søt chili på Dromedar, Platekompaniet og konserter(les: bruke mindre penger på mat), at de selger SOL (mexicansk øl) på Rema 1000 i munkegata, å bo i samme by som H&M, "å snakke i kor" med Maja igjen og å møte Simon og Isak (tantebarna) så ofte jeg vil. Jeg har fått flere nye venner, møtt mange gamle venner (Lofottrøndere er en stor folkegruppe) og hatt mye besøk på mine koselige 10 kvadrat. Livet som trønder er altså meget lækkert. Sjø.

Magne og Jon Martin - Marius!

Maja og meg

Ingrid og SOL

Evy-Mari på besøk

Pål Einar på besøk