Communication for Change - Madrugada

Nå har jeg bodd på Rønningen folkehøgskole (på Kjelsås i Oslo) i snart to uker, og allerede har jeg begynt å referere til vårt fine, låvelignende hus som ”heim”. Allerede føler jeg at vi 16 er én gjeng, og det er en fin gjeng det. Vi består av mange rare dialekter, erfaringer og hårtyper. Vi er to nordlendinger, og jeg har knapt blitt så glad som da hun fortalte at hun slet med å ofte ha ”sånn kjyll i seg”. Vi er ikke en gjeng som du ville blitt redd hvis du møtte oss i et smug. Vi er engasjerte, hører på Bollywood-musikk, kan si ”jeg har diaré” på flere språk, spiser brownies og går i tøfler.


Første uka var vi 16 CfC-erne på bli-kjent-tur i Nordmarka. Vi fikk ikke ha med oss klokke, mobiltelefon, penger, musikkspillere eller andre duppeditter som ikke hører hjemme i skauen. Mikrobølgeovnen ble byttet ut med stormkjøkken og sjusteinsovn, vekkeklokka ble byttet ut med morgenmygg , klokka ble byttet ut med solur, parfymen ble byttet ut med myggmiddel. Vi fikk penger slik at vi hadde ca 10kr hver per dag. Vi kjøpte havregrynsgrøt og rosiner. Det plaskregnet deler av tiden, og jeg ble plutselig alergisk mot mygg og selvfølgelig stukket flere plasser i ansiktet. Jeg hadde vanskelig for å se, og da jeg så speilbildet mitt i en sølepytt minnet jeg ekkelt mye om en av de skapningene som kommer opp av gjørma i Ringenes Herre. Vi var våte, sultne, kalde, illeluktende, gretne og bodde i gapahuk. Det kjennes ut som jeg har kjent disse 15 menneskene i mange år.


Nå begynner endelig brikkene å falle på plass og det begynner å gå opp for meg at jeg skal ut å reise igjen. Jeg har fått innsprøyta en rekke vaksiner, fått opplæring i hva jeg skal gjøre hvis jeg blir ranet (egentlig det helt motsatte av det jeg gjorde på Cuba) og jeg har kjøpt meg ny shorts. Det er nå under en måned til jeg reiser til Nicaragua med Ingunn. I går fikk vi en oversikt over hvor vi skal være og hva vi skal gjøre der. Oversikten stod på spansk.



Madrugada betyr tidlig morgen eller morgengry.