Monday, October 29, 2007

En hard virkelighet

Vi fikk et spesielt forhold til en av mine fem 3.klassinger; Kain.
Kain er en flink elev, rimelig rolig, men ukonsentrert. Han har mye fravær og av og til kan han være borte fra skolen i over en uke. Etter flere samtaler med Kain kom det frem at situasjonen hans hjemme ikke var helt enkel. Mi mama’s coughing blood – fortalte Kain meg en dag. Vi bestemte oss for å dra på besøk til familien hans og se hvordan situasjonen virkelig var.

Kains familie bor i et lite skur. De er 7 mennesker. Kains mor er veldig syk. Hun må fjerne livmoren (kreft) og lider av store blødningen både den ene og den andre veien. Hun er for syk til å arbeide. Mannen hennes har stukket av. Han bruker narkotika, så han røyker eller sniffer bort alle pengene han tjener. De andre barna er små, kun hennes eldste datter arbeider. Hun er hushjelp og tjener 600 cordobas i måneden (det er ca 200kroner). Av dem går 300C til husleie. Det kan ikke engang kalles husleie. ”Huset” består av blikkplater og litt treverk og det er et rom (kanskje 12m2). Der bor de alle 7. Et rom. Ingen senger. Ingen toalett. 7 mennesker. Det minste barnet er 2 år. De har 300 cordobas (ca 100kroner) til alt forbruk for 7 mennesker per måned.
Kain hadde skulket skolen for at de ikke hadde mat. Han hadde fått streng beskjed fra moren at han måtte gå på skolen, men Kain valgte familien sin over sin egen utdanning. Han gjør ulike ærender og tar det arbeidet han finner hver dag etter skolen, men han skulker når de ikke har mat, slik at han kan arbeide hele dager. Han tjener lite, og gir alt han tjener til søsteren slik at hun kan kjøpe mat. Kain er 11 år.

Samtidig viser undersøkelser at det kommer mest sansynelig til å bli sult i Nicaragua i løpet av de neste månedene. Vest-kysten er rammet av flom og store mengder regn som ødelegger avlingene og husene, Øst-kysten er rammet av tørke og de nordlige delene prøver fortsatt å komme seg på føttene etter orkanen Felix fra forrige måned. Det begynner å bli mindre og mindre mat i landet. Og prisene på den maten som er, stiger og stiger. Prisene har blitt fordoblet på en uke. Lønningene står stille.

4 comments:

Thomas said...

Fantastisk blogg. Sterk lesning! Stå på!

Eg, Camilla og Kristin drar til Nairobi på laurdag på CFC-partnarmøte. Eg, kona mi og koordinatoren din Belinda har planlagt safari i lag neste helg. Håpar ho er like triveleg som du påstår at ho er ;-)

Anonymous said...

Du e fantastisk Astrid.

Anonymous said...

Jeg må si jeg er virkelig, virkelig imponert over deg! Bare hopper oppi alt dette. Håper du har det bra. :) Stå på!

Astrid said...

husk aa skriv hvem dere er naar dere skriver kommentarer :) men takk uansett.