Et lite avbrekk fra virkeligheten

Etter en relativt psykisk tung forrige uke, bestemte vi oss for å unne oss en liten ferie siden vi hadde frihelg. Vi stod opp 5 fredags morgen og fikk stoppet en taxi. Vi hadde med oss hver vår vell bereiste Bergans-sekk, og sa litt spørrende ”aeropuerto” (flyplass) til rastafaritaximannin. Vi fikk et bekreftende ”ya man” til svar – og turen bar til flyplassen. Etter kun en liten flytur i et lite fly hvor vi satt helt opp i ryggen til piloten og kunne se at flyet hadde lite bensin og at de bruker avispapir i rutene for å ikke få sola i øynene – kom vi til Corn Island – ei karibisk øy. Vi brukte dagen flittig på stranden, koste oss og slappet av. Solbrente ble vi. Neste dag dro vi til Little Corn Island – som er ei bittelita øy litt unna den store øya som har noen fine hoteller, restauranter, veier, biler og flyplass. Den lille øya har ingen biler eller motorsykler og derfor ingen veier- kun stier. Det er ingen fancye hoteller – nesten kun små basthytter. Den lille øya er dekt med jungel og omringet av hvit strand. Jeg forelsket meg totalt. Uheldigvis hadde vi kun 1 dag til før vi måtte vende tilbake til Bluefields og arbeid – men det var en fantastisk dag!

Nå har jeg og Ingunn kun 1 uke igjen her i Bluefields. Jeg skal skrive litt om hva vi har gjort på slutten av oppholdet – så du får vente til da, Didirik.

Forresten, beklager forrige innleggs klisjeer – det ble skrevet i et svakt øyeblikk.